Knokkelklangs artikkelblog

I vindens ekstase

2009-12-20T13:10:00.000-08:00

Ei novelle av Kristian A. Bjørkelo

Skogen virker livlaus. Og vinden, som raslar lyngen og lauvet, er gamal og tung. Eg kan smake århundrer på den om eg opner munnen og svelger. Ein tenkjer gjerne ikkje over det, at vinden kan verte eldre, eller at ein kan kjenne aldaren på smaken. Eg veit at eg aldri tenkte over det. Det hadde aldri falt meg inn. Ikkje før eg kjende smaken av ein frisk nyfødd vind blåse gjennom enga. Etter det var det ingenting som kunne måle seg, og mitt hjarte drog meg alltid attende til den staden. Eg kan hugse det som om det var i går.

Og eg vil alltid hugse det som om det var i går. For det vil alltid vere det ferskaste minnet eg har. Det vil alltid vere det første og siste eg hugser.

Eg var lei av å danse, og lei av lyden av tunge suggererende trommar. Lei av blinkande strobelys, og sveittande kropper. Lei av kvelden og gjorde meg klar til å gå. Lei av å gå ut, og tenkte at eg skulle bli heime resten av helga. Det var ganske seint, og eg var ikkje så reint lite full. Eg merka beina svaie då eg tok nokre steg unna dansegolvet, vekk frå dei dansande ungdommane. Dei var for det meste kledd i svart og mørke farger, og sminka likeeins. Dei var henta rett ut frå ein film av Tim Burton eller ein av dei tyske ekspresjonistane. Nettingstrømper på armane, lakk, lær og blonder. Du veit kva slags stad det var, ein kvar by av moderat storleik har ein stad der musikken er tung, hard, aggressiv og dyster.

Rommet var fylt av obskure lydar frå 80-talet; tunge og djupe drønn som slag mot hule stålveggar, og ein vokal som gjekk i eitt med bassen. Eg likar å påstå at eg ikkje ante kvifor eg stadig endte opp der, men det er løgn. Eg trivdes. Eg likte - eg likar - musikken, og folka var artige. Det er berre lett å verte lei av det heile òg. Slik som den kvelden; vinflaska var tom og dei eg kom med hadde gått heime allereie, så eg tenkte eg kunne følgje deira gode døme.

Eg var berre gått to steg vekk frå bordet der eg hadde plassert mitt tomme vinglas, då eg vart stogga av to mørke auge som stirra mot meg. Først etterpå merka eg hennar ustrakte hand mot brystkassa mi. Handa vandra flytande opp langs halsen min, og la seg kjøleg mot mitt varme kinn medan ho tok eit, kanskje to, steg nærare. Ho pressa seg mot meg. Eg hugser dufta av friske barnåler og jasmin. Eg hugser eg lurte på kva slags parfyme det kunne vere. Eg trudde ein augneblink ho skulle kysse meg, der og då, men ho lente seg berre delvis inn mot meg. Og smilte. Før ho rygga, framleis smilande, inn mot dansegolvet. Hennar hofter svaiande som siv i vinden, i takt med den seige, mørke bassen.

Eg lot meg trekkje av gløden i auga hennar, og fulgte sporet av dufta hennar mot dansegolvet. Ho hadde på seg ei svart, tettsittande skjorte med vide ermer. Buksene var likeeins trange, men vida ut i blonder mot føttene. På føttene hadde ho grøne sandalar. Eg ville ikkje lenger gå. Eg ville danse. Eg ville gripe henne. Eg ville ta ...

For kvart steg nærare eg tok henne, dansa ho eit steg bakover med eit flir. Ho lo og strekte armane sine mot meg, og eg tok i mot. Drog henne til meg med ei snøgg rørsle, og sugde til meg aromaen hennar. Ho la andletet mot øyret mitt og kviskra det eg oppfatta som namnet hennar, Agathe. Eg smilte og gav henne mitt namn attende.

Eg kyssa henne då, instinktivt og hardt. Eit kyss som varte i ei eve, ei omfamning så tett som berre eit ufødd barn kan kjenne. Eg kunne kjenne vinden mot ryggen. Eg høyrde den springe gjennom graset og lauvet. Eg kunne kjenne måna sitt lys mot nakka mi, lenge før eg såg den skinne ned mot oss. Eg ensa kroppene rundt oss, varmen frå dei strålte mot meg i lag med den kalde vinden. Eg reagerte ikkje då Agathe byrja å vrenge skjorta mi over hovudet mitt, og først når kysset, dette eviglange kysset, vart avbrote, vart eg var på kvar eg var.

Eg stod no, med den mørke jenta framfor meg, i ei gresskledd klarning i ein skog, med månen lysande sterkt som aldri før på nattehimmelen over oss. Fjernt vekke kunne eg høyre musikken frå nattklubben, men den var så godt som overdøyvd av fløytespelet som eg brått vart klar over. På nattehimmelen dansa skarpe stjerner i ring rundt månen, og rundt meg var fleire menneskeskikkelser, både heilt og halvt avkledd, som dansa i takt med stjernene. Der og då var det som den mest naturlege ting i verda, som om eg var komen til den einaste staden der eg var trygg.

Vi dansa til lyden av raslande gras og løv, fløytespel og rytma av nakne føtter mot av bakken, medan eg ivrig trakk av henne kleda. Vi dansa. Snøggare. Og atter snøggare. Sveitten rann og latteren trilla lett og ledig. Dans og rytme gjekk mot sitt klimaks, våre bein vikla seg inn i kvarandre og vi fall mjukt mot graset og vart liggjande. Og dansen hald fram der, i selskap av dei andre rundt oss.

Eg vakna av vinden mot kroppen, den var frisk og ny. Den kjærteikna kvar millimeter av min nakne kropp. Sylskarp var sola, og eg lukka auga med ein gong eg hadde opna dei. Eg var framleis i ei lysing i skogen, og eg låg i graset like under ei steinstøtte. Agathe - eg hugsa namnet hennar - stod naken ved sida av støtta og såg ned på meg. Hendene hennar leika med dei innhogga teikningane i den tre-fire meter høge steinen; ho smilte løyndomsfullt mot meg. Vi var åleine no. Dei andre hadde forsvunne før morgonen kom.

Blikket hennar følgde meg medan eg reiste meg opp, og eg prøvde å ta til meg mine nye omgjevnadar. Graset under meg, som kilte fotsålen min og som stakk frekt opp mellom mine sprikande tær, var duggfriskt og grønt, grønt av typen du berre ser i lett gjennomskuelege digitale bilete. Rundt meg stod trær og strekte seg mot ein lyseblå himmel, to-tre lette klynger av kvit bomull vandra sakte og målretta over himmelen som skip på havet i eit maleri.

Kitsch. Kitsch var det einaste ordet som strakk til. Det var simpelthen for perfekt, for urøyrt av realitetar. Utan heilt å vete kvar eg skulle gripe tak i alt rundt meg, vendte eg meg mot steinstøtta og figurane hugd inn i ho. Øverst på den lysegrå steinstøtta var ein sirkel eg forstod representerte månen, eller sola. Under sirkelen var ein krans med figurar utan menneskelege trekk, men det var tydeleg at dei dansa. Dei var hovudlause, armlause og beinlause masser, auger og tentaklar som strakk seg i uforståelege vinklar. Raden under var meir menneskeliknande, men ikkje heilt, dei var høge, med armar som strakk seg til bakken og knea såg ut til å bøye seg feil veg. Hovuda virka for lange, ikkje i høgda, men i lengda, som om dei var strekt ut både framme og bak.

Eg lot auga gli ned, og figurane under var heldigvis attkjenneleg som menneske. Rad på rad nedover med menneske som dansa kring steinen, og mellom dei var det rissa inn symboler som gav meg ingen meining då, men som no gjev meg frysingar ...

Eg gjorde som henne og leikte med fingrane med den øverste raden av vesen. Lot fingrane følgje linjene mot hendene hennar, og når dei møttes såg eg mot henne. Og ho såg mot meg, forventingsfullt. Og eg spurde det einaste spørsmålet eg kunne; kva er desse figurane?

Eg angra med ein gong eg høyrde svaret. Eg reagerte med instinktiv frykt, avsky og kvalme utan å forstå kvifor; den forståinga ville først kome i åra som følgde. Ho smilte mot meg og ramsa opp namna på vesna, namn som eit menneske aldri bør høyre eller forstå, namn som K'nan, Yoharneth-Lathai, Mãna-Yood-Sushãi, Azathoth, Nyarlathothep, Shub Niggurath, Zuul og Dagon. Ho las dei opp som ein prest les slektstrea i første mosebok; med ein brennande glød og entusiasme som ein berre unnar sin store lidenskap, sin livs kjærleik.

Eg vart ståande og sjå på henne tale med aukande intensitet og fryd, medan den kalde vinden svøpte rundt steinen og min nakne kropp. Eg hadde stilt mitt første spørsmål, og eg grua meg allereie til å stille mitt andre. Så eg sa ingenting, og lot henne halde fram. Under raden av unemnelege gudar var deira tenarar og sendebod, forklarte ho, dei dirigerte og koreograferte dansen og dansarane, og stod mellom menneska og avgrunnen, mellom menneska og det høgaste. Og under dei var dansarane, menneske frå nær og fjern, som satt Gudane si vilje ut i liv; det var meg og dei andre rundt meg i natta som var. Eg lot det openbare spørsmålet vere, eg ville ikkje vete kvar ho passa inn. Ikkje då, og ikkje no når eg veit det.

Ho venta heller ikkje på noko spørsmål. Ho plukka opp kleda våre og kasta mine mot meg. Vi måtte gå. Dei andre hadde gått for lenge sidan, og vi hadde eit stykke å gå i dag. Kleda hennar var ikkje dei same ho hadde hatt dagen før; eit enkelt grønt lendeklede, og to store armband i gull som ho trakk på seg. Eg valte å berre ta på meg buksa, og stappa skjorta halvvegs ned i eine lomma. Eg hadde byrja å verte vant til den kalde brisen. Eg hadde byrja å sette pris på den. Eg ville kjenne naturen mot kroppen.

Eg fulgte henne lydig ut av lysinga, og inn i skogen. Mellom trer og busker. Over stokk og stein. Vi haldt eit lett joggetempo, greiner piska mot kroppen min og eg smilte kvar gong. Mosen under beina virka fersk og urgamal på same tid, ein evig storleik - og der var eg, barføtt springande frå stein til stein, frå tue til tue.

Eg måtte jo smile. Slik måtte det ha vore for det første mennesket, den første homo sapiens. Det var vanskeleg å undertrykke lattaren der eg sprang etter den vakre jenta i lendekledet, gjennom den grønaste skogen eg nokon hadde sett. Ikkje eit anna menneske å sjå. Ikkje eit einaste dyr for den saks skuld. Likevel var denne skogen det mest levande eg hadde opplevd til då. Eit yrande friskt planteliv omgav meg og gav meg energi, medan sola stakk gjennom greiner og løv og varma meg.

Vi sprang slik, eg veit ikkje kor lenge, men til eg var utslitt og lengre. Det var vanskeleg å halde auge med tida, og eg hadde ikkje noko klokke på meg, og visste ikkje kvar eg hadde gjort av den. Til slutt gav jenta teikn til at vi skulle stogge, og ho satt seg ned på ein mosegrodd stein attmed ein rennande bekk. Eg satt meg ned ein likeeins mosegrodd trestubbe rett overfor henne og kasta etter pusten. Eg var meir andpusten enn eg trudde.

Bekken rann muntert forbi oss, klår og rein, og den gurgla på eit vis som den berre gjer på film. Den rann over blankpolerte steinar, gjennom skogen, ikkje meir enn halvannen meter breid. Agathe bøyde seg ned og fylte handa med vatn, og drakk, og gjorde teikn til at eg kunne gjere det same. Eg forma hendene mine til ei ause og samla opp vatn som eg drakk litt av, og så meir. Og så henta eg meir og drakk det. Fleire gonger gjorde eg det. Vatnet hadde ein subtil søt smak, og kvar slurk fylte meg med energi. Eg var klar til å gå vidare, men Agathe stogga meg med ei handrørsle.

Ho forklarte korleis denne bekken gav liv til heile skogen rundt meg, ein enkel bekk som rann frå fjellet i nord til innsjøen i sør. Bekkens kjelde var å finne på toppen av fjellet, der menneske ikkje kan reise, der berre Gudane ferdast for å kommunisere med måne, sol og stjerner. Bekken renn frå deira velsigning, der Gudane har trått og valt å vaske seg før samkvem. Og slik bekken velsigner skogen, ville den no velsigne meg. Eg lytta stille og nikka, usikker på kva den rette reaksjonen på hennar skildring var.

Då eg ikkje svarte eller kommenterte vart det tyst. Berre lyden av bekken i lang tid. Ho stirra på meg, medan eg lata som om eg ikkje la merke til det og såg ein heilt annan veg. Eg lot mine auge kvile på eit tre som strakk seg opp mot himmelen over oss. Store greiner som strakk seg ut i alle retningar, med ubeskrivelege grøne lauv, skygga for den skarpe sola. Eg satt slik ei stund, før ho på ny gav teikn til at vi skulle bevege oss.

På ny sprang vi gjennom skogen, etter å ha hoppa over bekken. Gjennom greiner og kratt sprang vi, til skogen løsna opp rundt oss og vi var på ei stor grøn slette. I nord kunne eg sjå eit fjell reise seg opp av skogen, og framfor oss låg ein bakketopp og opp den bar det. Derifrå kunne eg sjå innsjøen ho hadde fortald om, og ein leirplass full av menneske. Ho peika mot menneska. Og sprang i den retninga. Eg følgde lydig etter, for kva anna kunne eg gjere på dette tidspunktet? Kva anna ville eg gjere?

Vel framme vart vi plassert langs eit langbord av stein, der maten allereie var servert. Det var viltkjøt av all slag, brød, frukt og krydderkaker. Vatn, vin og mjød vart servert attåt. Kvar gong eit serveringsfat var tomt dukka det opp eit nytt, bert av stille tenarar. Ved bordet hadde vi selskap av ein stad mellom tjue og tretti andre menneske, alle i par – ei kvinne og ein mann – og alle var kledd like minimalt som meg og Agathe. Samtalene var kviskra, og ingen møtte blikket mitt. Eg trur ikkje nokon såg kvarandre i auga. Det låg ei trykkande forventing i lufta, oren av den vinden som no kom frå fjellet i nord. Eg lukka auga og spiste maten. Kvar saftige bit gav meg styrke, og vinden gav meg ro. Som kjærlege fingrer over panne og kinn.

Brått kunne eg kjenne ein enorm varme frå sida, og der kunne eg sjå ein flamme som vaks opp av bakken i utkanten av leirplassen. Ein flamme som steig opp mot himmelen og breida seg ut til alle sider og vart eit leirbål. Dette signaliserte at måltidet var over, for alle reiste seg og byrja å gå mot bålet. Eg ville slå følgje, men Agathe haldt meg att. Vi skulle vidare, fortalde ho. Opp på ein nærliggjande bakketopp.

Når vi hadde klatra opp på bakketoppen var det byrja å verte mørkt, ved leirplassen kunne eg sjå at para hadde byrja å danse rundt bålet som låg ved foten av det store fjellet. Fjellet ruva høgt opp mot himmelen no, og månen hadde såvidt byrja å lyse over kanten. Agathe vendte mi merksemd den andre vegen, mot innsjøen som strakte seg på langs framfor meg.

Ved breiddane på andre sida kunne eg sjå dei enorme tårnene i byen der strekkje seg opp mot himmelen. Den tapte by Carcosa, kringsatt av tåke. Eg minnast med gru den dag eg til slutt traff byens berykta konge. Andlet til andlet. Andlet til maske. Kven av oss som bar maska er eg framleis i tvil om.

Breidda på vår side av innsjøen var stille og roleg, og ein kvit sandstrand strakk seg langt mot aust. For lenge sidan satt Maulana Altaf Hussain Hali ved denne breidda og skildra tidevatnets rørsler, og sjølv første gong eg såg den ønskte eg instinktivt å gjere som han og vasse barbeint i fjæra. Hali sin innsjø har alltid hatt ein spesiell stad i mitt hjarte, sidan den gong eg såg den i det gryande månelyset, eit rike separat frå dei monolittiske tårn i Carcosa, og dei tyngande søylegongane på fjellet i nord.

På ny kunne eg kjenne vinden mot andletet, den kasta håret mitt til side og omfamna meg. Dette var det ho ville vise meg. Ho forklarte meg at dette var min vind. Vår vind. Vår nyfødde vind, som vi hadde skapt i dansen natta før, slik alle verdas vinder vert skapt. Og eg forstod ho hadde rett. Det var ein ny vind, og den smakte ferskt når eg svelgte den ned. Den kilte nase, hals og lunge. Den tumla nøgd rundt meg og i meg som eit leikande barn. Latteren brast ut, og om ho ikkje hadde haldt meg attende hadde eg kasta meg ut i vinden og flydd av garde med den.

Nede på leirplassen hadde no dansen rundt bålet tatt seg opp. Og eg kunne høyre fløytespel, trommer og lut, men høgare enn det att kunne eg høyre noko meir overraskande: Lyden av protest. Skrikande protest. Eg anstrengte meg for å sjå kva som skjedde, og ensa berre såvidt Agathe som observerte meg ved mi side.

Der. Blant dei dansande kunne eg sjå ein person verte haldt fast. Haldt kneståande, med hovudet vendt mot flammane som slikka han, eller henne, faretruande nær. Etterkvart som dei dansande passerte slo dei ut med armane, og det glinsa i kniver og klør som kutta den motvillige over ryggen. Kvart eit slag vart møtt med gledesrop, og ein einsleg protest. Eg såg mot Agathe, og eg spurde i vantru kva som foregjekk. Og som før, angra eg med ein gong.

- Dette er ikkje din dans. Ikkje enno. Du har dansa din første dans, vindens dans no. Blodets dans ventar til ein annan gong.

Orda vart brent inn i meg, og eg visste då at eg ikkje kunne snu. Kva enn sti eg hadde byrja på, måtte eg følgje til ende. Om enda var den eg såg der, kunne eg umogleg vete då, men eg veit no at langt meir grusomme ting ville møte meg før eg kunne sjå slutten.

Ho haldt fram å forklare, med roleg stemme og det lure smilet ho hadde vist den same morgonen. Ho forklarte at eg hadde dansa den same dans som fleire før meg og valt stien som for alltid ville separere meg frå andre. Stien som ville gjere meg til eit verkty for Gudane sjølv. Mine tankar gjekk med ein gong til dei formlause figurane hogd inn i steinstøtta eg vakna ved, og eg grøssa. Ho fortalde at eg hadde dansa same dans som før meg hadde blitt dansa av Shakespeare og Rasputin, eg hadde drukke av same bekk som Crowley og Blavatsky, eg hadde spist same måltid som Chambers, Machen og den 18. baronen av Dunsany, eg hadde følt min nyskapte vind på same vis som mannen frå Nazareth, Omar Khayyam og Burroughs, og eit utal menneske gløymd av historia. Og dette ville for alltid skille meg ut, men for denne gong var mi reise over.

Og med eit smil, og eit kyss vart alt mørkt, berre i det fjerne kunne eg høyre dødsrallet til eit menneske overlatt ved makt til dei svoltne flammane.

Eg kom til meg sjølv, naken og åleine, i mi eiga seng. Omkransa av lukta av friske barnåler og jasmin. Dei første dagane var eg forvirra, og eg vart ikkje mindre forvirra av å spørre bekjende om kva som hadde skjedd med meg den kvelden. Dei hadde tykt det var litt merkeleg at eg hadde forsvunne ut av lokala med ein yngre mann i armane, men dei var klare på at dei ikkje ville dømme meg.

Då høvet bydde seg spurde eg henne sjølv, kva det skulle tyde, men ho berre smilte. For ho kom sjølvsagt att. Gong på gong. Og kvar gong var det ein ny dans. Noko nytt ho skulle vise. Og over tid lærte eg hennar grusomme gudar, og fjellet i nord betre å kjenne enn nokon burde ønskje. Og byen i sør, ved innsjøen til Hali, kom for alltid til å dominere mine draumar. Likevel kunne eg aldri sleppe taket. Eg måtte følgje med kvar gong. Sjølv om det slukte heile mitt liv. Og kvar gong vart prisen høgare og høgare. Kvar gong ba ho om ein høgare pris, kvar gong forlangte Gudane sitt. For innreise til Agharte er berre unna dei som er villige til å ofre alt.

For henne, som ikkje heiter Agathe, som ikkje heiter noko eg kan klare å uttale, vaska eg mine hender i blod. Gong på gong.

Til ho forlot meg for siste gong. Etter mitt siste spørsmål. Spørsmålet ho lot stå ubesvart. Kva no?

Kva no? Eg smakar den gamle vinden i munnen, og eg undrar meg kven sin vind dette er. Er det den vi skapte den første natta? Den første av mange netter. Den virker tung, og full av skuldkjensle. Sliten. Like sliten som eg er sjølv. Eg har fulgt vegen til ende, og eg har ingen fleire stader å flykte til. Bak meg kan eg høyre blodhundane gøy, dei har plukka opp sporet etter meg, og med seg har dei myndigheitane. Hemn og rettferd skal innkrevast, og eg står klar til å gjere eit siste offer. Her i skogen der ho forlot meg.

_____

Forfatteren: Kristian A. Bjørkelo (f. 1978) er folklorist av utdanning, utøvande frilansskribent og livssynsmessig vrang. Som fast redaksjonsmedlem for Pegasus, redaktør for nyhendesida n4f.no, og bidragsytrar til mellom anna Fri Tanke og Forskning.no, opererer han der populærkultur, det politiske, og det absurde møtast. Han er hovudansvarleg for det burleske selskapet Absalong i Bergen og er til dagleg tilsett ved Universitetet i Bergen, der han forlystar seg med byråkratiske gjeremål. Han kjemper ein dagleg kamp mot pandaenes komande terrorvelde, Pandamonium, og bloggar tidvis om dette og anna svada på Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!

_____

The vampire as victim

2009-12-20T11:50:00.000-08:00

Or: It’s terribly sad, but I have to kill you. Boo hoo!

By Arnfinn Pettersen

We are entering a new era in the history of the vampire: For the first time we are asked to see the vampire as a victim – of abuse and of its own addiction. For the first time we are asked to feel sorry for the vampire. And by all means: Theirs may be a sad existence – but they still want our blood. And they still mean to kill us if they have to.

Roughly speaking, the history of the vampire can be divided into three parts. First there is the traditional vampire. It is essentially a dangerous ghost – though one put to a few rather different jobs, from cheap horror story scare to a desperate way to explain the sudden and unexpected death of lots of people.

Secondly there is the polidorian vampire, that enters the stage with the publication of John Polidori’s (left) The Vampyre in 1819. Though for my purpose it also includes the demon lover vampire figure in the earlier stories and poems by people like Johan Ludwig Tieck, Goethe and Coleridge: It is an evil, demonic character that deprives good people of their life and (what is worse) their salvation.

This is the vampire that, with variations of course, is dominant until Anne Rice releases Interview With The Vampire in 1976. The book heralds the coming of the third, modern vampire: The vampire as protagonist. To a large extent it is related to the polidorian one, the difference is that we are invited to empathize – or even sympathize – with it.

These days we are seeing a new transformation of this type of vampire: It is becoming a victim. No longer are we simply invited to identify with the problems of the daily vampirical existence. We are asked to feel sorry for it.

This development is a logical conclusion of a development that started with Anne Rice’s Interview: Because when the vampire becomes the protagonist (or a close ally of the protagonist) only a short step is necessary to see it as a victim. Because if we are to take it serious as something more than a demonic character, it clearly is both an abuser and a victim.

It is an abuser – a murderer even – because other, living, people must give up their blood (and mostly their life) for it to “live”. But once it was a human being and this being was (again mostly) made a vampire because it was a victim of an attack by another vampire.

The vampire can be seen as a victim in two senses: Because it is an addict and simply because it is a vampire.

The vampire as addict

In the South Korean movie Thirst, a priest becomes a vampire – a very introspective and ethical vampire. But he makes his lover a vampire too, and she is anything but introspective or ethical: She is a jolly vampire, a vampire that enjoys her vampirical existence to the full. She is having the time of her … ehr … afterlife. She is, in other words, a lunatic killer – a vampire that kills for food, but also simply because she can. She is lost anyway, so why not enjoy the ride?

Hers is an impossible existence. A vampire that fully enjoys “life” is simply too dangerous to exist. She has to die.

Thirst is a movie about the impossibility of being such a jolly vampire. Vampires can only exist, it tells us, if they keep in the shadows and do not prey excessively. Yes, they have to kill us. The good vamp in Thirst sets up a euthanasia practice – draining people who want to die anyway.

The point is this: The vampire as metaphor for liberation – one that is being heavily promoted in modern vampire literature – is absurd. The vampire is anything but free. It is a slave to it’s own needs. It may skulk in the shadows and get by on the occasional kill, but it is absolutely not free. It is an addict.

The vampire is not simply addicted, as an alcoholic or a drug addict desperately needs his drink or her fix. Its addiction runs deeper – because it is fatal. Without blood, it will die. This makes it the perfect metaphor of drug addiction as many see it: The moment you are “addicted” you are lost.

For the vampire there is no way out. Except through death, of course. It is best seen in my perhaps favourite vampire movie: Lost Boys (or “The Just Say No”-movie, as I sometimes call it).

Lost Boys is a schizophrenic movie indeed: The vampires in the movie are the cool guys (being fought by nerds), who “sleep all day, party all night, never grow old and never die”. But they have to feeeeeeeeeed. And that makes them, after all, the bad guys. Cool, but bad. And always “the others”. To become one of them is to be lost. They are, as the title says, Lost Boys.

When they finally die (for instance by being burned to death in a bath tub filled with holy water), they revert from grown, cool men into innocent boys. In death, they are once again human.

Being addicts, it is in this day and age natural to focus on vampires as victims. And they are the perfect victims, as they cannot stop being addicts. There is (outside of Terry Pratchett’s books) no Anonymous Bloodsuckers, for those who want to overcome their addiction. It can’t be done. There is no point in talking about personal responsibility. They either feed, or they die. (Though some try to solve this through the introduction of fake blood. Booooooooooooooring.)

The vampire as victim of abuse

But there is also another sense in which vampires are victims: They are victims merely through being vampires. Or rather: Through having been made vampires.

If we accept the premise that being a vampire is a bad thing – you do, after all, have to cause other people’s deaths to stay alive – then being made a vampire must be considered a rather extreme kind of abuse. And every vampire has at some point in its history been made. Which means that the lot of them are abuse victims.

They are predators. But once they were prey. They are murderers. But once they were themselves “murdered”. In this sense, vampires are parallel to sexual offenders, who often themselves have been victims of sexual abuse.

The one exception to this rule, are vampires like the woman in Thirst: She is made a vampire at the point of dying. Making her a vampire is a way for her lover to “save” her life (and boy, does he regret).

The book (and movie) that takes both these concepts of victimhood the furthest is the Swedish Let The Right One In, where Eli is both a victim of vampiric violence and abuse and very obviously an addict. She is a killer, but argues that she is not any different than the rest of us: She simply does what she has to in order to stay alive. Wouldn’t we all?

Like the female vampire in Thirst, Eli's existence is an impossible one. You simply cannot kill that many people in a fairly small area and expect to get away with it. She has to stay on the run more or less constantly.

And in contrast to the many who see the ending Let The Right One In as a happy one, I consider it very, very sad. Young Oskar may have escaped the dreads of Suburbia. He may have risen above the victimhood that seemed his destiny. But the price he pays is simply too high: A future as the sidekick of a brutal killer – one who has to kill to stay alive. He may have escaped a grey and depressing life, but at the price of his very humanity.

The absurdity of it all

And here we approach the absurdity of seeing the vampire as a victim. It is no point in feeling sorry for the vampire, even if what brought them to their present situation was a road of pain and hurt. Because even if it is a victim, it is also by nature (or un-nature, if you prefer) a killer. People must die for it to stay alive. Others may murder for them, but they are still, essentially, responsible for their deaths.

In my neo-reactionary view of the world, this is where the vampire teaches us something about ourselves. We may all be victims, one way or another. But we are still responsible for our actions. We may have reasons for hurting others, reasons related to our own claims for victimhood, but we are still hurting them. It is still wrong.

All of this is of course a fairly ridiculous line of reasoning. Vampires don’t actually exist. They are figments of imagination.

True enough, but entertainment – even slightly arty entertainment, like True Blood – tells us something about ourselves. Because entertainment, unlike art, appeals to what we hold dear, rather than, like art, challenging our view of the world. And what we seem to find entertaining these days, is to feel sorry for the vampire. They are the ultimate bad guys, but, we seem to ask ourselves, maybe – just maybe – they are redeemable after all.

This is absurd. Vampires are what the Victorians thought them to be: Demonic murderers. We may no longer fear that they will cost us our salvation and eternal life – which was the real horror of the 19th century vampire – but they want our blood. No, more than that, they need our blood.

There is just one thing to do. We must bring out the hammers and stakes. We must light the pyre. We must defend ourselves. Don’t believe them when they tell you vampires are really rather good guys who have had bad press. They are only softening you up for the kill!

_____

Arnfinn Pettersen is a Norwegian editor, blogger, folklorist and vampirologist. He has written a Norwegian book about vampires in tradition and litterature. He is also the editor of the blog magazine Knokkelklang (Jingle Bones), where this article is published.
_____

Forfatteren: Knokkelklangs redaktør Arnfinn Pettersen (f. 1969) er utdannet folklorist og selverklært vampyrolog. Han har skrevet boken Vampyr! Blodsugende lik i litteratur og tradisjon (Humanist forlag 2003, ny utgave 2009, bestill den gjerne her) og har redigert bøker om alt fra konspirasjonsteorier til humanistisk konfirmasjon. Til daglig er han redaktør for tidsskriftet Humanist og han skriver bloggene Den Tvilsomme Humanist og The Dodologist. Han kjemper fornuftens sak i Skepsis og stuller og steller med Kjettersk kjeller.

_____

Drømmer som forandrer virkeligheten

2009-12-20T04:03:00.000-08:00

En samtale med Viktor Kvant

Av Aleksandra Mazurek Søderlind
Illustrasjoner av Viktor Kvant

Viktor Kvant er musiker og illustratør, og med sitt prosjekt Dreamhours ønsker han å skape nye verdener og virkeligheter. Knokkelklang har tatt en prat med ham om H.P. Lovecraft, nasjonal identitet, eskapisme og dandyisme.

– En rekke av arbeidene dine er preget av skrekkforfatteren H.P. Lovecraft. Men der andre kunstnere som inspireres av ham gjerne lar seg fascinere av Lovecrafts slimete tentakkelmonstre, ser det ut som om dine lovecraftianske arbeider dreier seg mer rundt den uhyggelige stemningen man finner i hans litteratur. Er dette en korrekt observasjon, eller er det bare sånn at du ikke har rukket å lage noen Cthulhu enda?

– När jag lästa Lovecraft för första gången – det bör ha varit runt 1995, var det just hans förmåga att skapa mäktiga atmosfärer och stämningar som trollband mig. Han kanske inte är vår tids största stilist, men det är inte heller så man bör läsa honom; som visionär och berättare är han däremot en av våra verkligt stora. Lovecraft lägger som jag ser det heller inte fokus på de monster som ligger till grund för berättelserna; snarare läggs all hans energi och förmåga på att försöka förmedla en sinnestämning eller känsl. Det är också på det viset han inspirerar mig, då jag på något vis strävar att avbilda en atmosfär eller stämning snarare än något i första hand figurativt.