av Bjørn Are Davidsen
Ikke før er The Beatles oppløst, så dukker et annet popband med fire medlemmer opp på toppen av listene. Av alle ting et skandinavisk band. Tilfeldig? Ganske sikkert ikke.
Våger man å gå litt utenfor opptrukne stier og tenke selv, er det vanskelig ikke å stille spørsmål ved den etablerte musikkhistorien.[1] Ideen om Beatles’ oppløsning har helt fra starten vært en vrangforestilling, en av de største og mest ødeleggende i menneskenes historie. Den plantede historien om Beatles er enda en av de mange musikkindustrien har funnet opp for å styrke sin makt over svake og lettlurte sjeler. Det handler som alltid om å selge plater til nye generasjoner.Journalistene i New Musical Express og andre tidlige musikkblader fant den opp for å gi legitimitet til såkalte generasjonsskifter i musikken. Beatles fikk dermed et sterkt fortrinn overfor konkurrerende band med stadig eldre medlemmer.
I dag bruker bransjen hovedsakelig to mer eller mindre bevisste strategier. En er å hevde at andre artister er perfekte uttrykk for det ungdommelige. En annen er å hevde at Beatles var et så banebrytende band, at de er til uvurderlig inspirasjon for dagens ungdommelige artister. Eller noe i den dur. (Popmusikken går sjelden i moll.)
Ofte kan de, spesielt såkalte liberale kunstnere, bruke begge argumentene i samme diskusjonen. De hevder – og har også klart å gjøre det til en allmenn oppfatning, også blant ikke-historikere – at Betales virkelig er oppløst. Og at det finnes uavhengige historiske beviser for dette.
Det er bare enda mer vellykket diktning fra deres side, selvsagt.
Uavhengige forskere, som Ybgir E, Bungalow Bill og mange andre, påviser dette punkt for punkt. De viser at de få historiske kildene som nevner at Beatles er oppløst er overvurdert eller forfalsket. Det er ikke nevnt noen andre steder enn i avisene, som er et makkverk av diktning, og som har brakt stadig nye ”sensasjoner” utallige ganger de siste hundreårene.
Man trenger ikke lese mye for å avsløre myten, bedraget og løgnene. Men jo mer man leser og studerer om emnet, noe musikkinteresserte aldri ser ut til å gjøre, jo mer overbevist blir man om hvor omfattende bedraget er.
Hvorfor skal vi i dag følge fordomsfulle historikere som forlanger at vi skal tro at Beatles la inn årene i 1970? [2] Ville det ikke vært langt mer sannsynlig at de fortsatte å lage nye ting å tjene penger på? Her er det mange ubesvarte spørsmål.
Hvorfor han ingen våget å stille dem før?
For hvor vanlig er det at noen som ennå ikke er fylt tredve år slutter med en garantert megabusiness? Tenker ikke forskerne over slike ting? Er de så fastlåste at de aksepterer selv åpenbare urimeligheter? Hvorfor er det ingen som ser etter spor som kan rokke ved den vanlige fremstillingen, når den er så lite sannsynlig?
Hvorfor er det så få – om noen – som reagerer på at ingen har gått i dybden på dette? Vi vil uten tvil bli skarpt kritisert for å stille disse spørsmålene[3].
Roma midt i mot
Likevel tar vi nå mot til oss og taler Roma midt i mot. For man skal ikke ha sett lenge på dette med uhildete øyne, og uten å være blokkert av tradisjonelle paradigmer, før man fatter mistanke. Kan historien virkelig være slik de såkalte ”eksperter” vil ha det til?
For det kan umulig være tilfeldig at det rett etter at Beatles er ”oppløst” plutselig kommer andre som har en mistenkelig stor suksess. Man må være temmelig blind for ikke å se det merkelige i at en – av alle ting – svensk popgruppe ligger øverst på listene i store deler av 70-tallet. Hvorfor reagerer man ikke på at ingen svensker hadde klart det før? Hvorfor er det ingen som synes å ville se at forklaringen er like enkel som den er opplagt?
Fingeravtrykk 1: Northern Songs
Det finnes ikke lenger noen unnskyldning. Det nærmer seg en forbrytelse å unnlate å spørre hvordan dette egentlig henger sammen. Når så mange nøler, kan det ikke skyldes noe annet enn at svaret er for opplagt.
Historisk forskning viser at Beatles laget sangen Norwegian Wood og lenge ga ut sine låter via – av alle ting – Northern Songs. At ingen har reagert på dette før kan bare skyldes et tilstivnet forskermiljø. Allerede her ser vi en himmelropende anomali. Hvilken engelsk popgruppe ville la seg forbinde med noe så upopt som Norden og Norge på 1960-tallet – uten en meget god grunn?[4] Hvorfor er det ingen som har spurt om de hadde en plan?
Da Beatles sluttet med Northern Songs, begynte de å gi ut plater på et selskap som starter på bokstaven A, Apple. Spørsmålet vi tok mot til oss og stilte var derfor om vi kanskje måtte lete etter nordlige sanger, med tilknytning til ”norsk skog” – og med like klar forbindelse med bokstaven A. Kunne vi ved å påvise en slik sammenheng for bare én musikksuksess etter The Beatles, ville det revolusjonere vår kunnskap om musikkhistorien.Og det viste seg at det med disse klare ledetrådene ikke var vanskelig å finne fingeravtrykk etter Beatles. Egentlig kunne vi bare sett etter hvilken popgruppe som hadde størst suksess på 70-tallet.[5] Det er alltid et usvikelig tegn på hvem som trekker i trådene. Likevel var det ingen som reagerte da ABBA kom. Årsaken kan bare være at forskerne både er for redde for å gå ut over sine etablerte teorier og har en merkelig frykt for å krysse faggrensene.[6]
Men våger vi oss ut av en fastlåst musikkhistorie og går til lingvistikken, ser vi at kombinasjonen: ”the BeAtles” inneholder ALLE bokstavene i Abba. Bokstavene som deles med det ANDRE ordet går da også igjen TO ganger! I tillegg er bokstaven A (fra Apple) både første og siste bokstav. Hvis ikke dette skulle være mer enn nok, trer sannheten enda klarere frem for våre øyne når vi ser at det er med en i gruppa med norsk tilknytning! Vår forskning viste rett og slett at Anni-Frid Lyngstad er født i Ballangen[7]!
Det hele blir enda klarere når vi tenker over at Paul McCartney har uttalt at Kinks’ Waterloo Sunset var den ideelle poplåt.[8] Det er dermed ikke underlig at han valgte å kalle Abbas store låt for Waterloo.[9] Igjen ser vi at sporene ligger klart i dagen. Skulle noen fortsatt være i tvil kan vi fortsette med ugjendrivelige bevis: Bak Beatles’ komposisjoner står i all hovedsak to menn. Kan det være tilfeldig at det i offentlighetens lys er akkurat det samme i Abba?
Fingeravtrykk 2: Fra tre til fire
Det endelige beviset finner vi tragisk nok når John Lennon dør. På mange måter kunne man da vente at The Beatles opphørte. Men ville ikke fristelsen til likevel å fortsette være for stor? Selv om man måtte vente at antall låter øverst på hitlistene ville reduseres betraktelig?
Ser vi etter, oppdager vi noe talende (for ikke å si syngende) akkurat her. Plutselig tar 4-manns gruppen Abbas suksess slutt og de legger opp. Men merkelig nok tar en annen gruppe med tilknytning til det nordiske og Norge over førsteplassen på hitlistene!
Denne gangen ikke med fire bokstaver og medlemmer, men med tre! Og igjen ser vi dette av lingvistikken. ”tHe beAtles” inneholder ALLE bokstavene i AHA. Den bokstaven vi finner i det ANDRE ordet går på nytt igjen TO ganger! I tillegg er bokstaven A (fra Apple) på ny både første og siste bokstav!Hvem skrev de fleste sangene i Beatles? Paul McCartney! Og i Aha? Paul Waktaar!
Det er ti bokstaver i Ringo Starr og femten i Magne Furuholmen – begge er delelige med fem! Og Beatles hadde i starten fem medlemmer, før Stu Sutcliffe ble sparket! Og hva betyr Magne? Jo det kommer av det latinske Magnus for ”stor”, mest kjent fra Carolus Magnus, Karl den store. Det kan da ikke være tilfeldig at en som levde omtrent på samme tid som Karl den store, het John og var så stor at han ble kalt ”little John”?[10]
Dette understrekes med all ønskelig tydelighet av at Beatles laget tegnefilmen Yellow Submarine, mens Aha laget tegnefilmen Take On Me – som kan oversettes ”ta meg (med) om bord”! Kan det at ingen har våget å stå fram med dette før, tyde på noe annet enn hvor vanskelig det er for alternative oppfatninger å komme til orde i et samfunn preget av konformitet og flokkmentalitet?
Vi våger å spørre – selv om vi regner med massiv kritikk fra forståsegpåerne!
Fingeravtrykk 3: Tre menn og én dame
Selvsagt kunne det vært en tilfeldighet med Abba på 70-tallet. Teoretisk sett er det mulig for flere enn Lennon/McCartney å lage så mange hitlåter, selv om ingen andre har klart det. Men med Aha’s suksess på 80-tallet blir det hele umulig å bortforklare.
Og tiåret etter beviser teorien uomtvistelig. Med 90-tallet får vi enda en nordisk gruppe som tar opp tråden – og igjen med et norsk medlem. Og var noen i tvil før, bare understrekes dette ved at Aqua består av tre menn, og én dame!Fingeravtrykket etter Beatles er helt uomtvistelig. Så lenge etter Johns død begynner relasjonene mellom de tre gjenværende medlemmene og Johns kono Yoko å bli langt bedre. Vi er likevel ydmyke nok til ikke å gå lenger enn bevisene tillater. For dette kan like mye være en hyllest til John - og altså Yoko, eller Paul som på denne måten hilser til Linda som var begynt å bli syk.
Uansett bekreftes sammenhengen når Aqua tar opp tråden fra tegnefilmene Yellow Submarine og Take on Me, ved å synge – nettopp: We are the Cartoon Heroes! Det røper at det er de som er tegnefilmheltene - akkurat som de fire Beatlesene var det i reisen til Pepperland![11]
Det hele blir så opplagt at det er forbausende og ikke så rent lite skremmende at ingen har sett dette før. Handler dette om det massive tankepolitiet som dirigerer oss alle inn i samme tankebaner? Eller er det bare et utslag av en naivitet uten sidestykke hos de som er lurt av skråsikre historikere?
Og den vanlige Beatles-humoren vises i at Aqua er dukker (Barbie Girl), altså laget av andre – og hvem kan det i såfall være som trekker i trådene?
Går vi igjen til lingvistikken finner vi at tHe beAtles inneholder to av bokstavene i Aqua, og fortsatt finner vi at bokstaven A er første og siste bokstav! Igjen går bokstaven i det ANDRE ordet igjen TO ganger. De som da mangler er qu. Kan det være at andre har lurt på dette og stanset her – selv om sporene etter Beatles allerede er overveldende nok til å omskrive historien?
Men vi lot oss ikke hindre av dette. For tenker vi oss litt om ser vi at det i alfabetet ligger det «merkelig nok» tre bokstaver mellom q og u, nemlig rst.[12] Et tydeligere hint om Ringo STarr er vanskelig å finne! «QU» er også starten på det latinske[13] Quad Erat Demonstrandum – QED!
På solgudens autostrada: A1
Skulle noen fortsatt være i tvil er det bare å studere den historiske utviklingen videre. For ingen kan da lukke øynene for neste band med ugjendrivelige bevis. Mens han lot Aqua dø med et lite bang, fokuserte Paul på enda en gruppe med – selvsagt – norsk og dermed nordisk innslag. Fingeravtrykket passer igjen på A1 med nordmannen Christian Ingebrigtsen.
Vi ser dermed at det verken var tilfeldig at A1 laget en storselgende coverversjon av Take on Me, eller at de hadde utgangspunkt i Paul McCartneys egen skole for begavede unge kunstnere, strategisk plassert i Liverpool.Men også dette skulle få sin ende. Med George Harrisons tragiske bortgang i 2001 ble det ikke like enkelt for de to gjenværende medlemmer av Beatles. Vi ser dette tydelig i at straks A1 måtte klare seg mer på egen hånd, kunne det bare ende på én måte for bandet. Fra og med året etter Harrisons død tok de en ”pause”.
Hopp til hip hop
Likevel er det ikke til å komme fra at noen har fortsatt i det skjulte. Denne gangen med en noe mindre opplagt løsning. Sporene er likevel ikke vanskelige å følge, om vi tar utgangspunkt i A1. Bandet ga ut sitt siste album i 2002. Hva skjedde så? Jo, det første albumet med en artist som også blandet tall og bokstaver kom ut i 2003, med den betegnende tittelen Get Rich or Die Tryin. Vi snakker selvsagt om 50 Cents, ofte forkortet til 50C. Vi lar oss ikke forvirre av at man her har gått fra ett til to sifre. Eller valgt en svart musiker fra USA.
For Curtis James Jackson III er fra New York. Altså en av nordstatene. Nothern Song er igjen på plass! Og den engelske forbindelsen viser seg selvsagt direkte av at vi snakker om New York. Som Beatles har han da også hatt flere singler på Billboard Top 5, i samme uke! Det er ikke tilfeldig at 50C i august 2008 ble kåret til Forbes' 2008 Hip-Hop Cash King.[14]
Vi kan ikke annet enn å la oss imponere av Paul McCartney. Men historikerne står tilbake uten ære. Hvordan noen fortsatt kan la seg bedra kan kun tilskrive en konspirasjon som har fått pågå så lenge at vi godtar hva som helst.
Ta av skylappene!
Nå som det er blitt så påtagelig avslørende hvordan The Beatles styrer musikkutviklingen, må det være både lov – og modige menneskers plikt – å kreve at fordreiningen av historien må ta slutt. Det er ikke underlig at så mange også har latt seg forføre av amerikanske myndigheters planlagte sprengning av World Trade Center. Eller av Bildenberger-gruppens manipulasjoner bak kulissene. Hele Zeitgeist-filmen understreker hvor viktig det er å rive av seg skylappene.
Det er sannelig på tide at musikkens ”bedrevitere” innrømmer hvem som egentlig står bak alle Northern Song-gruppene. Så langt har de bekjempet og latterliggjort avsløringene om dette, akkurat som ”ekspertene” gjorde med Gallilei.
Dette er et angrep på sannheten som vi ikke kan leve med. For hvis det først viser seg at det vi har trodd i alle år ikke holder stikk – hvilke andre overraskelser er blitt holdt skjult for oss? Og hvorfor?
Kan det ligge større hemmeligheter her enn mange ønsker å røpe? Hvilke overleverte teknikker og hvilken skjult visdom var det Beatles lærte i India? Er det tilfeldig at så mange av de som på en eller annen måte kjenner Beatles har mistet livet under dramatiske omstendigheter, fra Stu Sutcliffe og deres første manager, via Brian Jones og Jimi Hendrix[15] til Kurt Cobain?[16] For ikke å si medlemmene selv, og deres koner. Kan noen av disse ha visst mer enn ”man” ønsket? Og hva skjedde egentlig med John Lennon og George Harrison?
Det står mange uløste spørsmål igjen, selv om de kan være risikable å stille. Et av de mest interessante er hvem som egentlig står bak Beatles. Utrolig nok – eller kanskje ikke når alt kommer til alt - har ingen våget å ta tak i dette. For de har ikke jobbet alene. Det ville da heller ikke vært mulig.
Vi våger likevel et forsøk på å se nærmere på dette og andre farlige spørsmål i neste nummer av Alternativt Gjettverk. I et så farlig terreng har vi tatt våre forhåndsregler. Skulle noe skje med oss, vil en video bli lagt ut på YouTube.
****************************************************************
Noter
[1] Kan det være tilfeldig at allerede de gamle egyptere og Pythagoras var så opptatt av musikk. Hadde de rett i at det var her nøkkelen til universets sammenheng og hemmeligheter lå?
[2] Selv ikke en studie av samtlige numre av Melody Maker, New Musikal Express, Sounds, Music Scene, Beat, Nye Takter, ulike fanmagasiner om Beatles og en rekke andre blader har vist noen som har sett sannheten.
[3] Vi er ikke de første som får oppleve denne type motstand – er det ingen som husker saken mot Gallilei?
[4] Selv ikke den storslagne kvalitetsfilmen Sound of Norway klarte å endre på dette.
[5] Selv om kanskje andre laget bedre musikk, men her handlet det om å tjene penger.
[6] Er det tilfeldig at ingen i dag tar opp arven etter Hiram, Aristoteles, Archimedes, da Vinci eller Edison?
[7] Vi har til og med sikret oss en kopi av hennes fødselsattest som bevis, før ”forskerne” destruerer den.
[8] En TV-film om Ray Davies fra 1998 viser klart et klipp der McCartney sier dette – kanskje han ville legge ut enda et fingeravtrykk for de som vil se?
[9] Og vant med det melodiens store pris i 1974! Hvem fortjente det mer enn Lennon/McCartney?
[10] Lille John fremtrer klart i Disneyfilmen ”Robin Hood” (at dette er en tegnefilm er nok ikke tilfeldig når vi ser den generelle sammenhengen mellom tegnefilmer og Beatles)
[11] Kan det være tilfeldig at mange - i overført betydning - har sett på Norden som et land der ”Peppern gror”? Og vi våger å spørre videre: Hvorfor kan ikke Beatles også ha tenkt at skandinavene er kjent som et sjøfarende folk ved havet – akkurat som i ”Yellow Submarine”?
[12] Rekkefølgen på (det latinske) alfabetet kan heldigvis historikerne ikke endre – her har vi brukt den samme som i Store Norske Leksikon, Pax Leksikon og Riksmålsordboken (begge har identisk rekekfølge). Dette kan historikerne umulig motbevise! Og selvsagt vet vi at det er litt andre bokstaver helt til slutt enn i det engelske alfabetet, men det spiller ingen rolle på dette stedet i alfabetet!
[13] Viser igjen hvor viktig rolle nettopp det latinske alfabetet spiller i denne gåten
[14] http://www.ballerstatus.com/article/news/2008/08/5296/
[15] Og hvorfor ble Hendrix stanset så brutalt og ugjenkallelig da han var i ferd med å slutte seg til Emerson, Lake & Palmer høsten 1970? Grunnen kan ikke ha vært noen annen enn at bandet ville hatt det avslørende navnet HELP. Dette fremgår også av et innlegg betegnende nok i tråden OT: Hendrix in Seattle, på rec.music.beatles 17. august 2008, 03:58:
”> Hendrix was a excellent guitarist..but his songs weren't that good.
You poked my memory at bit here. Noel [Redding] once told me that he admired Jack Bruce's songwriting and the composition and complexity of ELP's music. He told me that Jimi wanted to join ELP at one time, but due to some problems with the managers and contract technicalities he was forced to give up the idea. He always listened to what was "going down" in the music scene with mixed feelings.”
Hva er vel mer avslørende enn ”Some problems” og ”Contract technicalities”? Eller ”forced”.
[16] Få ”selvmord” er mer opplagt gjennomført i regi av noen som med rette kan kalles ”hitman”.
Forfatteren: At Bjørn Are Davidsen (f. 1958) er sivilingeniør, har ikke hindret ham fra tilleggsutdannelser i sosialantropologi og pedagogikk. Den halvstuderte røveren er kjent for å stikke hodet fram i de pussigste sammenhenger, stort sett uten hjelm. Han har skrevet bøkene Da kvinnen fikk sjel – og andre historier (Luther forlag 1998), Da Vinci dekodet (Lunde forlag 2005, revidert og utvidet utgave 2006) og Svar Skyldig – om nye ateister og new age (Lunde 2007), ved siden av å bidra med kapitler i flere bøker på Humanist og Lunde forlag. Rykter vil ha det til at han skriver bloggen Dekodet alene. Til daglig arbeider han med innovasjon i Telenor.
