Av Arnfinn Pettersen
'Repeat, "You are old, Father William,"' said the Caterpillar. Og Alice forsøker. Men hun får det ikke helt til. Hva var det egentlig hun var ment å resitere?
Enhver fan av Lewis Carroll kjenner Alices ikke udelt vellykkede resitasjon av “You are old, Father William”. Men ikke alle er på det rene med hva Alice egentlig skulle resitert.
Vi kommer dit, men først, ingen fan av Lewis Carroll vil ha noe mot å lese Alices versjon en gang til. Og dere andre har bare godt av å bli kjent med den. Vi kommer inn i historien der Alice forsøker å forklare The Caterpillar (som er blitt til "kålormen" i Zinken Hopps oversettelse) hva som er skjedd med henne:
For some minutes it puffed away without speaking, but at last it unfolded its arms, took the hookah out of its mouth again, and said, 'So you think you're changed, do you?''
I'm afraid I am, sir,' said Alice; 'I can't remember things as I used – and I don't keep the same size for ten minutes together!''
Can't remember what things?' said the Caterpillar.
'Well, I've tried to say "How doth the little busy bee," but it all came different!' Alice replied in a very melancholy voice.
'Repeat, "You are old, Father William,"' said the Caterpillar.
Alice folded her hands, and began: –
'You are old, Father William,' the young man said,
'And your hair has become very white;
And yet you incessantly stand on your head –
Do you think, at your age, it is right?'
'In my youth,' Father William replied to his son,
'I feared it might injure the brain;
But, now that I'm perfectly sure I have none,
Why, I do it again and again.'
'You are old,' said the youth, 'as I mentioned before,
And have grown most uncommonly fat;
Yet you turned a back-somersault in at the door –
Pray, what is the reason of that?'
'In my youth,' said the sage, as he shook his grey locks,
'I kept all my limbs very supple
By the use of this ointment – one shilling the box –
Allow me to sell you a couple?'
'You are old,' said the youth, 'and your jaws are too weak
For anything tougher than suet;
Yet you finished the goose, with the bones and the beak –
Pray how did you manage to do it?'
'In my youth,' said his father, 'I took to the law,
And argued each case with my wife;
And the muscular strength, which it gave to my jaw,
Has lasted the rest of my life.'
'You are old,' said the youth, 'one would hardly suppose
That your eye was as steady as ever;
Yet you balanced an eel on the end of your nose –
What made you so awfully clever?'
'I have answered three questions, and that is enough,
'Said his father; 'don't give yourself airs!
Do you think I can listen all day to such stuff?
Be off, or I'll kick you down stairs!'
Det er en fantastisk oppvisning i nonsense, men selv uten å kjenne det opprinnelige diktet, sitter man igjen med en følelse av at Alice ikke får det helt til. Og når alt kommer til alt innrømmer hun det selv:
'That is not said right,' said the Caterpillar.
'Not quite right, I'm afraid,' said Alice, timidly; 'some of the words have got altered.'
'It is wrong from beginning to end,' said the Caterpillar decidedly, and there was silence for some minutes.
Hva er det Alice er ment å resitere? Hvem er denne William? Han er hovedstemmen i diktet "The Old Man's Comforts and How He Gained Them", ført i pennen i 1799 av Robert Southey (1774-1843).
Southey er den minst kjente av de tre mest kjente såkalte ”lake poets”, oppkalt etter sin tilknytning til The Lake District i nordvest-England. Og det er for all del ikke noe galt i å være den minst kjente av en trio hvor de to andre er William Wordsworth and Samuel Taylor Coleridge. (Southeys første kone var forøvrig Coleridges kones søster.)
Når han ikke skrev poesi, skrev Southey biografier om blant andre John Bunyan, John Wesley, William Cowper, Oliver Cromwell and Horatio Nelson. Han oversatte fra portugisisk og spansk, skrev Brasils historie og forfattet barnelitteratur. Blant annet skrev han en ikke ukjent fortelling om tre små bjørner som får besøk av en pike som har gått seg bort i skogen …
Og han er kjent som den første som brukte begrepet ”autobiorgraphy”, i en artikkel fra 1809.
Southey startet ut som radikal og tilhenger av franske revolusjonen, men tok til vettet og endte som en veletablert talsmann for etablissementet. Så veletablert at han fra 1813 til sin død i 1843 var Poet Laurate.
Han røk behørig uklar med Byron, muligens på grunn av et rykte om at Southey hadde satt ut ryktet om at Byron, Shelley, Mary Godwin & co inngikk i en ”league of incest” ved Genversjøen den berømte sommeren 1816. Southey nektet hardnakket for å ha spredd noe slikt.
Byron dedikerte uansett Don Juan til ham, en heller ironisk dedikasjon, ettersom Southey i diktet fremstilles som udugelig og usympatisk. Byron foraktet både hans politiske standpunkter og litterære evner.
Southey på sin side, gikk, i forordet til sitt dikt "A Vision of Judgement", skrevet i anledning kong George III død i 1820, til angrep på det han kalte “the Satanic School” i moderne poesi. En anklage rettet mot Byron, selv om hans navn ikke nevnes. Byron hevnet seg med en parodi på Southeys dikt, "The Vision of Judgment".
Men mens han ennå var en ung mann, i 1799, skrev han altså om den gamle mannens gleder. Og han skrev riktig høystemt. Han skrev slik:
The Old Man's Comforts and How He Gained Them
"You are old, father William," the young man cried,
"The few locks which are left you are grey;
You are hale, father William, a hearty old man;
Now tell me the reason, I pray."
"In the days of my youth," father William replied,
"I remember'd that youth would fly fast,
And abus'd not my health and my vigour at first,
That I never might need them at last."
"You are old, father William," the young man cried,
"And pleasures with youth pass away.
And yet you lament not the days that are gone;
Now tell me the reason, I pray."
"In the days of my youth," father William replied,
"I rememberd that youth could not last;
I thought of the future, whatever I did,
That I never might grieve for the past."
"You are old, father William," the young man cried,
"And life must be hast'ning away;
You are cheerful and love to converse upon death;
Now tell me the reason, I pray."
"I am cheerful, young man," father William replied,
"Let the cause thy attention engage;
In the days of my youth I remember'd my God!
And He hath not forgotten my age."
***
Det er et alvorlig dikt. Et dikt med budskap. Og lærdom. Og visdom. Og alderdom. Og det ganske enkelt skriker om å bli parodiert.
Hvilket Lewis Carroll gjorde med en penn så skarp at det aldri igjen vil være mulig å lese Southeys dikt uten å huske at det viktigste med det er at det gav opphav til en fantastisk parodi.
Og det er i grunnen alt det er verdt å si om dét.
Forfatteren: Knokkelklangs redaktør Arnfinn Pettersen (f. 1969) er utdannet folklorist og selverklært vampyrolog. Han har skrevet boken Vampyr! Blodsugende lik i litteratur og tradisjon (Humanist forlag 2003) og har redigert bøker om alt fra konspirasjonsteorier til humanistisk konfirmasjon. Til daglig er han redaktør for tidsskriftet Humanist og han skriver bloggene Den Tvilsomme Humanist og Norsk selskap til drontens fremme.
